Har du hørt den før? Det har vi. De siste årene har vi forbrukere blitt advart mot stadig flere hverdagslige ting som kan være skadelig for oss. Det kan gjelde blant annet mat, kosthold, klær og kosmetikk. Man skal ikke bli "helt hysterisk", men vi synes at det likevel er viktig å ha kunnskap om hva vi og barna blir eksponerte for i dagliglivet. Vi har sett på hva forskning og statistikk viser om kjemikaliene som kan finnes i kosmetikk og hudpleie.

Fra 1930 til i dag har produksjonen av kjemikalier økt fra 1 million tonn i året til 400 millioner tonn. Mennesket har skapt 145 000 nye typer kjemikalier. Bare 20 prosent av disse har vi fått kartlagt helse- og miljøeffektene av.

Samtidig har mange sykdommer økt på mystisk vis. Fra starten av 80-tallet til slutten av 90-tallet har autisme økt med ti gangeren; fra tidlig på 70-tallet til midten av 90-tallet har en type leukemi økt med 62 prosent, forekomsten av mannlige fødselsdefekter har doblet seg og hjernekreft hos barn har økt med 40 prosent, rapporterer Stockholms Universitet.

Kjemikalene omgir oss daglig i maten vi spiser, plastemballasje, møbelstoff, gulvbelegg, vaskemidler, klær, leker og kosmetikk. Svenske forskere ønsker å skape bevissthet og engasjement blant store og markedsledende bedrifter som for eksempel IKEA og H&M som kan ha stor nok påvirkningskraft til å tvinge frem endringer i industrien.

Hormonhermerne
På toppen av alt smører vi på oss flere typer kremer og kosmetikk daglig. Mange av de vanligste produktene kan inneholde en mengde ulike kjemikalier som har både dokumenterte og mistenkt helseskadelige stoffer i seg. De mest omtalte er de såkalte hormonhermerne. Dette er stoffer som har lignende egenskaper som kroppens naturlige hormoner og som kan blande seg inn i de sammensatte prosessene som hormonene styrer i kroppen vår. Undersøkelser har dokumentert at mange av disse hormonhermerne kan gi fosterskade dersom fosteret påvirkes i en sensitiv fase av utviklingen. Disse skadene kan føre til sykdommer på kjønnsorganene, for tidlig pubertet, ADHD, autisme, infertilitet, stoffskiftesykdom, testikkelkreft og brystkreft i det voksne liv. De mest forekommende og mest kjente hormonhermerne i kosmetikk i dag er parabener, ftalates, enkelte UV filter og triclosan.

Alle de andre kjemikaliene
Av biprodukter til oljeindustrien kommer det mange oljer og konserveringsstoffer som i flere år har blitt brukt i kosmetikk. Mange av disse stoffene kan være allergifremkallende. Det er også mange ingredienser som får farlige egenskaper når de eksponeres for solens UV-stråler. Noen av mineraloljene, triclosan og retinyl palmitate regnes til denne gruppen. Retinyl palmitate er en vanlig ingrediens i blant annet antirynkekremer og kuldekremer for barn.

”Something out of nothing”
Selv om mange av stoffene i dagens kosmetikk forekommer i en så liten mengde at det i følge produsenten ikke gir helseskade i seg selv, så mistenker nå forskerne at miksen av kjemikaliene man utsettes for i løpet av dagen kan ha en omfattende skadevirkning på kroppen. Begrepet ”something out of nothing” brukes på dette fenomenet der 0 + 0 = 2. ”Cocktaileffekten” er også et kjent begrep som omhandler dette.

Hvordan kan vi beskytte oss
Danske myndigheter har forbudt to av parabenene i produkter som brukes på barn under tre år. De innførte også et totalforbud mot DEHP, DBP, DIBP og BBP ftalates på høsten 2012. I Norge har vi fremdeles ikke disse forbudene og det er dermed opp til oss vanlige forbrukere å søke etter informasjon og selv avgjøre hva vil smøre på oss og barna våre. Forbrukerrådet presser på for å få en strengere regulering også i det norske markedet men har møtt kraftig motstand fra Kosmetikkleverandørenes Forening som mener at Forbrukerrådets ”hormonsjekk-app” har bidratt til unødig usikkerhet blant norske forbrukere.

”Når vi for tre år siden gikk inn for å lete etter naturlige kosmetikkprodukter var det ikke mye å velge mellom i norske butikkhyller. På apoteket opplevde vi at de himlet med øynene når vi spurte etter parabenfrie produkter, og vi ble henvist til én bodylotion.” sier Liv Randi Andreassen, markedsansvarlig i Skinlove AS. Det siste året har det kommet mange nye kosmetikkmerker å velge mellom. ”Det er en tydelig tendens til at forbrukerne har stor påvirkningsmakt på kosmetikkbransjen når de etterspør naturlige produkter. Forhåpentligvis vil det i fremtiden finnes flere parfymerier som bare tilbyr naturlige og trygge produkter slik at ansvaret flyttes fra den enkelte forbruker og over på produsenten og utsalgsstedet, ” sier Andreassen.

Kilder:

http://www.ssb.no/emner/01/sa_nrm/arkiv/nrm2006/kap13-helse.pdf

http://www.su.se/english/research/research-news-archive/how-chemicals-are-poisoning-us-stockholm-professor-raises-the-alarm-1.96503

http://95.110.228.209/news/69b05379-3a34-45a4-8ef6-7a41f2e5c6be/denmark_defies_eu_with_planned

http://www.svd.se/opinion/brannpunkt/danskt-forbud-mot-ftalater-bor-visa-vagen_7550940.svd

Europan Environment Agency. The impacts of endocrine disrupters on wildlife, people and their environments. The Weybridge +15 (1996-2011) report.

Crinnion WJ. Toxic effects of the easily avoidable phthalates and parabens. Altern Med Rev. 2010 Sep;15(3):190-6. Environmental Medicine, Southwest College of Naturopathic Medicine, Tempe, AZ, USA.

Paul KB, Hedge JM, DeVito MJ, Crofton KM. Short-term exposure to triclosan decreases thyroxine in vivo via upregulation of hepatic catabolism in Young Long-Evans rats. Toxicol Sci. 2010 Feb;113(2):367-79.

Yao-Ping Lu,You-Rong Lou, Jian-Guo Xie, Qingyun Peng, Weichung J. Shih, Yong Lin, and Allan H. Conney.Tumorigenic Effect of Some Commonly Used Moisturizing Creams when Applied Topically to UVB-Pretreated High-Risk Mice. J Invest Dermatol. 2009 February; 129(2): 468–475.

Lunder, S. What Scientists Say About Vitamin A in Sunscreen. Environmental Working Group, June 27, 2011