Fosterets utvikling er helt avhengig av at kroppens hormoner fungerer akkurat slik de er ment å fungere. Noen hormoner styrer for eksempel utviklingen av hjernen mens andre styrer utviklingen av kjønnsorganene. At hormonene ikke forstyrres i denne fasen av utviklingen, er viktig for at fosteret en gang skal kunne bære frem egne barn.

Noen av miljøgiftene kalles "hormonhermere", eksempler på dette er parabener, BPA, ftalater og PCB. Disse kan forstyrre den sårbare hormonbalansen. Mange av disse mlijøgiftene passerer morkaken og overføres til barnet via morens blod.

Dette skriver WHO i sin rapport fra 2012, "State of the Science of Endocrine Disrupting Chemicals":

Den perioden man er mest sårbar for eksponering av hormonhermende kjemikalier er under kritiske faser av utviklingen, som fosterutvikling og pubertet. Eksponering i utviklingsfasene kan føre til forandringer som kan gi økte tilfeller av diverse sykdommer igjennom livet, selv om man ikke behøver se noen videre defekter ved fødselstidspunktet.

Videre kan vi lese:

Når kjemikalier med hormonhermende virkning er til stede under utviklingen, vil de påvirke programmeringen av celle og vev, og dermed forventes det at effektene blir permanente.

Disse sykdommene og tilstandene kan oppstå som et resultat av hormonforstyrrelse i fosterstadiet: defekt av mannlige kjønnsorgan, lav sædkvalitet(dårligere forplantningsevne), for tidlig fødsel, lav fødselsvekt, adferdsvansker som ADHD, ulike krefttyper som testikkelkreft, prostatakreft og brystkreft, at jenter blir for tidlig kjønnsmodne, økt forekomst av diabetes type 2 og fedme.

Ønsker du å lese artikkelen fra WHO kan du finne den på siden deres her: http://www.who.int/ceh/publications/endocrine/en/

Kilde: Verdens Helseorganisasjon(WHO), "State of the Science of Endocrine Disrupting Chemicals" 2012