Mange synes det er vanskelig å forholde seg til store miljøspørsmål og til hvordan planeten kommer til å være for de som vokser opp 100 år frem i tid. Da er det kanskje lettere å forholde seg til det faktum at du selv og barna dine blir forurenset hver dag og at denne forurensingen kan gjøre dere syke?

Vi begynte for alvor å bli oppmerksomme på skadelige kjemikalier som omgir oss når vi i desember 2010 leste en artikkel i magasinet D2 hvor blant annet Vibeke Klemetsen og Sigrid Bonde Tusvik hadde tatt en grundig sjekk av blodet. De skulle finne ut hvor mye miljøgifter de hadde i kroppen sin. Vi tenkte sjokkert; «Gifter? I kroppen?». Rundt samme tid leste vi en artikkel med overskriften “Sminkepungen din kan være giftig” som også gjorde sterkt inntrykk på oss.
Senere har vi sett flere lignende undersøkelser, blant annet i november 2012 hvor blant annet Liv Grete Skjelbreid Poiree og Agnes Kittelsen lot seg teste for miljøgifter i blodet. Resultatene fra alle undersøkelsene var skremmende. Alle testpersonene hadde flere ulike miljøgifter i blodet!

Hvorfor bør du vite hva miljøgifter er?

Miljøgifter kan blant annet være kreftfremkallende, skade genene våre og gi fosterskader. De lagres i kroppen vår og kan videreføres gjennom morkaken og brystmelk. Forskerne fra Framsenteret i Norge sier at mens det for 60 år siden kunne være seks-syv forskjellige skadelige stoffer i menneskekroppen, finner man nå mellom 200 og 400.

For å begrense vår eksponering for disse stoffene må vi vite hva de er og hvordan vi best mulig kan unngå dem.

Hva er miljøgifter og hvordan havner de i naturen?

Statens forurensingstilsyn (SFT) definerer miljøgifter slik:

«Stoffer som selv i små konsentrasjoner kan gi skadeeffekter på naturmiljøet ved at de er giftige og kan oppkonsentreres til skadelige konsentrasjoner i næringskjeden og/eller har særlig lav nedbrytbarhet.”

En betydelig andel av miljøgiftene du finner her i Norge kommer til oss fra utlandet via atmosfæren og havstrømmene fra Nordsjøen. Utslipp fra industrien, bruk av dagligdagse produkter, utslipp fra transportsektoren og avfallsbrenning er kilder til miljøproblemene her hjemme.

Miljøgifter deles grovt inn i to grupper: tungmetaller og organiske miljøgifter.

• Eksempler på tungmetaller er kvikksølv, sink og bly. Kvikksølv kan for eksempel finnes i økte mengder i sjømat. Kvikksølv som mor får i seg kan passere over morkaken til fosteret og påvirke fosterets hjerneutvikling. Mattilsynet har etablert kostholdsråd for fisk og sjømat. Gravide bør spesielt vær oppmerksomme på dette.
• Eksempler på organiske miljøgifter er PCB, dioksiner og bromerte flammehemmere. Kildene til miljøgiftene er industriell virksomhet, insektsbekjempende midler, og ikke minst syntetiske stoffer fra produkter vi benytter og omgir oss med i vår moderne hverdag. Dette kan være kosmetikk, TV, PC-er, møbler, maling og matemballasje. Noen syntetiske kjemikalier brukes for å beskytte oss mennesker og hindre branntilløp i klær, møbler og elektrisk utstyr, som bromerte- og fosforflammehemmere, andre benyttes for at vi skal holde oss tørre og varme (perfluorerte overflatestoffer), og mange kjemikalier benyttes i personlige pleieprodukter som for eksempel parabener og siloksaner. Selv om primærfunksjonen til disse kjemikaliene er å gi oss mennesker en tryggere og bedre hverdag, så er egenskapene av mange miljøgifter av en slik art at de blir en trussel for mennesker og dyr gjennom når de produseres, brukes og kastes som søppel.

Som Elbjørg Heimstad, forskningsdirektør ved Norsk Institutt for Luftforskning, sier så ligger industrien foran forskerne når det gjelder å utvikle nye produkter som kan være farlige. Det betyr med andre ord at vi mennesker puster inn, smører på oss, spiser og drikker mange kjemikalier som vi ikke vet om er skadelige for oss eller ikke.

Hva gjør miljøgiftene?

Noen av de moderne kjemikaliene kan påvirke sædkvalitet og fertilitet. Andre påvirker hormonene eller kan forstyrre våre gener. Økningen i antall tilfeller astma, luftveisinfeksjoner og diabetes knyttes også til miljøgifter. Seniorforsker Torkjel Sandanger ved NILU sier at vi kan ikke utelukke at våre oldebarn kan få skader av de giftstoffene som er i våre kropper.

Studier viser at jenter kan bli overvektige i 20-årsalderen dersom deres mor var utsatt for mer miljøgifter før og under svangerskapet. – Fosteret er svært sårbart for miljøpåvirkning og de fleste miljøgiftene går igjennom morkaken og inn i fosterets blodbane slik at mors mengde av miljøgifter er av stor betydning.

Sandanger og Heimstad mener at gravide og småbarnsforeldre bør være ekstra oppmerksomme på farene som lurer. – Det er viktig å være føre var. Vi blir eksponert for mye, og summen av påvirkninger kan gi uheldige effekter (Cocktaileffekten), om ikke for oss så kanskje for våre etterkommere, sier de.

Hvordan kan man redusere eksponeringen av miljøgifter?

Heldigvis er det mange forholdsvis enkle grep man kan gjøre for i det minste å redusere hvor mye giftstoffer man får i seg.

Her er en samling tips som blant annet kommer fra Grønn Hverdag:

• Sjokkluft!
  • La alle vinduene stå på vidt gap i minst fem minutter hver dag. Dette kan hjelpe til med å lufte bort en rekke uheldige stoffer som både klær, møbler, maling, gulvbelegg og elektronikk kan avgi.

• Rydd i badhylla
  • I hudpleieprodukter kan du finne mange skadelige stoffer som blant annet parabener, triklosan, phenoxyethanol, siloksaner m.m.
  • På vår nettside kan du lese mer om noen vanlige ingredienser i hudpleie som kan gi helseskade. Det er nyttig å vite om disse når man handler hudpleieprodukter til seg selv og familien. Du kan lese denne lista HER.

• Gjenbruk!
  • Det er jo økonomisk smart med gjenbruk, men det hjelper også på å utsette deg for færre kjemikalier. Ta godt vare på det du har, reparer eller kjøp brukt om det blir ødelagt. Spesielt gjelder dette elektroniske ”duppeditter” som ofte kommer med nye ladninger av bromerte flammehemmere, uheldige plaststoffer og tungmetaller hvor noe av dette kan spre seg med støvet innendørs.

• Se etter økologiske og naturlige produkter så langt det er mulig
  • Økologisk produksjon foregår på en mest mulig giftfri og miljøvennlig måte og inneholder derfor færre skadelige kjemikalier. Her varierer det litt fra sertifisering til sertifisering hvor strenge de er så det kan være lurt å sette seg litt inn i de ulike sertifiseringsmulighetene.

• Kle deg fluorfritt!
  • Pustende og vanntette allværsjakker er i de aller fleste tilfeller impregnert med fluorkarboner. Dropper du allværsjakken og Gore Tex-støvlene, og heller spør etter friluftsklær uten fluorimpregnering, så kommer du et godt stykke på vei.

• Sorter farlig avfall!
  • Over hele landet har vi muligheten til å levere inn farlig avfall, elektrisk og elektronisk avfall. Benytter du deg av dette i din husholdning hjelper du til at miljøgiftene blir tatt hånd om og det meste av innholdet resirkulert. Du kan sjekke sortere.no for en oversikt over hvor du kan levere.

• Unngå plast
  • Om du handler noe med hard plast – be om at plasten er BPA-fri. Dette er et skadelig stoff som ofte finnes i hard plast og som lekker inn i innholdet det dekker rundt (f.eks vannflasker m.m.). Bruk glass, rustfritt stål eller porselen som alternativ dersom du skal lage mat eller oppbevare mat. Ikke bruk plastemballasje rundt noe du varmer i mikrobølgeovnen. Velg skjærefjøl av tre heller enn av plast.

• Be om naturlige alternativer!
  • De store produsentene og butikkene vil som regel ikke gjøre store endringer med mindre loven krever det eller du som forbruker sier ifra at dette vil vi ikke ha noe av. For oss som forbrukere er lett å tenke at det ”lille meg” prøver å gjøre for å forbedre situasjonen vil ha lite å si… det er jo bare meg? Heldigvis er det mye vi kan få endret på om vi bare justerer litt på den mentaliteten. Tenk om vi kunne motivere flere til å si fra at vi ikke ønsker skadelige miljøgifter i hverdagen. Det er mye vi kan gjøre i disse dager med blant annet sosiale media. Det er lettere enn noen gang å ta kontakt med selskaper direkte og å ytre sin mening om man er misfornøyd med noe. Dette er forbrukerens privilegium og noe som ikke bør tas lett på.

Les mer:

http://www.side2.no/3518666.html

http://www.framsenteret.no/nordmenn-er-i-verdenstoppen-i-antallet-miljoegifter-i-kroppen.5398354-146437.html#.U0kEK1fGBfN

http://www.framsenteret.no/kunnskap-viktig-for-aa-opprettholde-god-helse.4885452-178636.html#.U0kEU1fGBfM

http://www.nifes.no/forskning/tryggsjomat/tema/kvikks%F8lv%20i%20sj%F8mat/

http://www.matportalen.no/verktoy/advarsler/unngaa_fisk_og_skalldyr_fra_visse_havner_fjorder_og_innsjoer

http://gronnhverdag.framtiden.no/index.php?/nor/Aktuelt/Slik-styrer-du-unna-miljoegiftene

http://www.nifes.no/forskning/tryggsjomat/tema/kvikks%F8lv%20i%20sj%F8mat/

http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/ferskvannsfisk_og_kvikksolvforurensing

https://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Dioksiner-og-dioksinliknende-PCB.aspx