På Rigshospitalet I København finner vi flere av verdens fremste forskere på hormonhermende stoffer. Tidligere i år publiserte de en studie som viste at flere UV-filtre ødelegger spermkvaliteten. I en ny artikkel etterlyser de mer fokus på forskning på hormonhermende stoffer og de krever større handlekraft fra myndighetene.

Vi hører stadig både private og profesjonelle selgere av hudpleie argumentere for at visse omstridte ingredienser ikke er skadelige. «Det er ikke noe hold i at dette er skadelig. Vi lever lengre nå enn noen gang» eller «Forskningen som sier at det er skadelig er for dårlig».  Dere har sikkert hørt argumentene. For oss er det like frustrerende å høre på hver gang. De danske forskerne argumenterer mot disse påstandene. Her har vi sammenfattet artikkelen. Link til hele artikkelen finner dere nederst i bloggposten.

Majoriteten av hormonhermende stoffer som vi kjenner til i dag er organiske stoffer. For 200 år siden var organiske stoffer kun produsert av naturlige organismer og hadde eksistert i naturen i millioner av år. I den siste halvdelen av det 19. århundre har den syntetiske produksjonen av organiske stoffer eksplodert. Denne utviklingen har skjedd i takt med oljeindustriens utvikling. I år 2000 ble det estimert at vi hadde introdusert 30 000 nye organiske kjemikalier på markedet og i ettertid har ca 1000 nye kjemikalier blitt introdusert årlig. Vi blir i dag eksponert for stoffer som ikke eksisterte for mindre enn fire generasjoner siden.

Denne utviklingen har vært sentral for den industrielle revolusjonen og har gjort det mulig å produsere livsnødvendige medisiner og moderne teknologier som gjør vårt moderne liv mer praktisk og tryggere enn det var før.

Selv om denne utviklingen har hatt mange selvklare fordeler så er det mange av disse kjemikaliene som har hatt uforutsette skadeeffekter på hormonsystemet vårt.

Det som utløste forskningen på hormonhermende stoffer var observasjoner av en økende forekomst av hormonrelaterte sykdommer. På de siste 70 årene er tilfellene av hormonrelaterte sykdommer mer enn doblet inkludert bryst-, testikkel-, bukspyttkjertel- og skjoldbruskkjertelkreft.

Dette har forskningen vist oss så langt: - Timingen for når et foster utsettes for et hormonhermende stoff har betydning for skadevirkningen. - Cocktail-effekten er  reell.  (Les mer om Cocktail-effekten her.) - Et enkelt hormonhermende stoff kan ha flere ulike effekter på hormonsystemet vårt. Stoffene de brytes ned til kan også ha en ulik effekt enn det det opprinnelige stoffet har.

Den gode nyheten er at disse negative trendene kan snus dersom vi får bedre regulering av bruken av disse kjemikaliene. Regulering tar i dag lang tid og debattene går ofte over spørsmålet om det er tilstrekkelig nok bevis for å forby enkelte stoffer. Skakkebæk mener at det riktige spørsmålet å stille må være; Når er bevisene tilstrekkelige for at man skal kunne bruke vitenskapelig sunn fornuft? Faktumet at 10 % kvinner rammes av brystkreft og 20 % menn har dårlig sædkvalitet skal ikke regnes som akseptabelt, «normalt» eller uunnvikelig.

Kilde:

Endocrine disrupters: we need research, biomonitoring and action.