Det er et paradoks at norske og europeiske myndigheter fremdeles tillater bruk av parabener på grunnlag av at det ikke finnes sikker nok dokumentasjon på at de medfører helseskade. Det faktum at man naturligvis ikke kan bruke menneskebarn i en slik studie gjør det umulig å dokumentere at parabenene gjør skade på barn. Imens inneholder for eksempel mange medisiner som brukes på premature og nyfødte barn, som for eksempel gensumycin og minifom, flere typer parabener.Burde ikke «føre var» prinsippet få veie tyngst?"

Gunnhild, Skinlove

I august i fjor ble forskningsartikkelen "Parabens: Potential impact of Low-Affinity Estrogen receptor Binding chemicals on Human health" publisert. Denne artikkelen er skrevet av forskere ved Universitetet i Georgia, USA.

Her følger vår gjennomgang av studiens viktigste punkter:

En undersøkelse gjort i 2004 viste at kvinner i gjennomsnitt bruker 12 forskjellige produkter daglig innen personlig hygiene, hudpleie og kosmetikk. Dette tilsvarer opp til totalt 168 ulike ingredienser daglig. Barn opp til 9 års alder blir eksponert for i gjennomsnitt 61 ulike ingredienser daglig.

Det meste av personlig hygiene, hudpleie og kosmetikk føres rett på huden. Som kroppens største organ absorberer huden i snitt rundt 50-70 % av produkter som smøres på huden. Prøver fra blod og urin, og vevsprøver fra blant annet bryst og morkake viser at vi lagrer parabener i kroppen vår i varierende konsentrasjoner.

Parabener har blitt brukt i over 80 år som tilsetningsstoff i blant annet hudpleie, mat og legemidler. Årsaken til dette er at de effektivt hindrer vekst av bakterier og sopp, holder seg stabil ved ulik pH og temperatur, forlenger produktenes holdbarhet og er generelt et billig alternativ for produksjonen.

I 2009 ble parabenene klassifiserte som EDC (endocrine-disrupting chemicals = hormonforstyrrende kjemikalier). Dette er stoffer som kan påvirke hormonsystem, immunsystem, gi fødselsskader, utviklingsskader og lærevansker, for å nevne noen.

Parabenene har vært i søkelyset for forskning i de seneste årene og det foreligger fremdeles ingen endelige konklusjoner på om de faktisk er skadelige for mennesker.

En stor utfordring for denne forskningen er at man ikke kan bruke mennesker som testsubjekter. Det sier seg selv at man ikke kan injisere gravide og nyfødte med stoffer som kan være skadelige for å bruke undersøkelsene til forskning. I forskningen brukes derfor mus og rotter for å vurdere kjemikalienes effekt.

En annen utfordring er at vi mennesker nå er under påvirkning av svært mange kjemikalier og syntetiske stoffer på en gang.  Siden mange av disse stoffene kan forsterke og påvirke hverandre("cocktaileffekten" kan du lese mer om her), så er det vanskelig å måle nøyaktig hva ett enkelt stoff gjør for helsen vår.I artikkelen summeres den nyeste forskningen på de ulike parabenene. I studiene på rotter og mus er det funnet at påvirkning av parabener rett før og etter fødsel kan føre til endringer i avkommets hormonsystem senere i livet. De har også funnet skader på den kognitive utviklingen som blant annet svekket læreevne, hukommelse og generell uro. Avkom som ble eksponert for parabener rett før puberteten var assosierte med forstyrrelser i den hormonelle utviklingen og det oppsto skader på eggstokker, skjoldbruskkjertelen, lever og nyrer.

I en studie fra 2012 ble det funnet parabener i 160 vevsprøver fra brystkreftsvulster fra 40 kvinner. Laboratoriestudier på celler fra brystkreftsvulster har også vist at parabener kan forsterke veksten av kreftcellene. Man kan imidlertid fremdeles ikke konkludere med at parabener kan være en bidragende årsak til brystkreft. Alt tyder på at det behøves mer forskning også på dette området.

Dagens regulering av parabener er ulik fra land til land. I Danmark har myndighetene valgt å forholde seg til den forskningen som foreligger per i dag selv om den ikke er endelig konkluderende. De har valgt å forby bruk av propyl- og butylparabener i hudpleieprodukter for babyer og barn under tre år. I Frankrike forberedes nå et lignende forbud. I desember 2011 startet EU prosessen med å revurdere sin tidligere konklusjon med at parabenene er trygge i bruk. De arbeider nå med et forslag om å forby fem av parabenene(isopropyl-, isobutyl., penyl-, phenyl- og benzylparabener).

I dag er maksgrensen for en enkel type paraben i et produkt på 0,4% i henhold til EUs direktiver. Forskerne ved Universitetet i Georgia påpeker imidlertid at vi sjelden eksponeres for kun ett produkt av gangen. Det finnes ingen studier som sier noe om hva langtideffekten jevnlig eksponering av de ulike parabenene har på menneskekroppen eller hvordan de reagerer med andre kjemikalier vi har i kroppen vår. Det er fremdeles i dag et signifikant gap i kunnskapen som angår parabener. Mer forskning trengs.

I Skinlove gjør vi det enkelt; vi er føre var og unngår alle typer parabener.

Du kan lese hele forskningsrapporten HER.